Tiomila 1. etappe (27.04.2019)
Kategori: Konkurranse
Kart/område: Glimåkra
Arrangør: FK Göingarna
Land: Sverige
Disiplin: Stafett
Etappe: 1
Distanse: 13.55 km
Tid: 85:05
Gj.sn. HR: 183
Maksimum HR: 206
I år ble det jeg som skulle åpne ballet for Heming. 1. etappe er en ærefull etappe, så jeg var både takknemlig og spent i det klokka tikket inn mot Tiomila 2019. Sommerfuglene i magen varte helt fram til startøyeblikket, men samtidig følte jeg meg bemerkelsesverdig rolig.

Rolig er ikke akkurat et ord man kan bruke om hendelsene som fulgte startøyeblikket kl. 20:30. Feltet åpnet styggfort (som forventet), og jeg beit meg på. I det vi løp over åsen var det som en gang hadde vært et ryddig felt blitt til komplett kaos når folk skulle til forskjellige gaflinger nedover lia. Jeg fant meg en strøm jeg likte og la meg inn i rekkene.
Gjennom de første postene var jeg i helvete. Jeg kunne sverget på at jeg så djevelen glise ned på oss i det vi beina i vei mot evig lidelse. Men så kom jeg på at hvis jeg hadde vært i helvete hadde det ikke vært så jævla vått, så jeg beit tenna sammen og fortsatte.

Tempoet viste ingen tendenser til å roe seg ned i det vi bega oss ut på langstrekket til 5. Jeg ble tatt igjen av flere og flere, magen skrek i fortvilse og syren spredte seg i lårene. Jeg kom til et punkt hvor jeg bestemte meg for å aldri, aldri løpe en første etappe igjen, til et punkt der jeg vurderte å gå resten av løypa og skylde på mageproblemer. Men det er ikke sånn oppskriften på en god førsteetappe er, så jeg fortsatte.

Gjennom 5. og 6. post var tempoet fremdeles forholdsvis høyt, men i det vi kom inn i den grønne jungelen kom det en bråstopp. Jeg tok takknemlig imot en pust i bakken i det vi gikk opp og stemplet på 7. posten. Plutselig var det folk overalt rundt meg, og jeg valgte en klynge som løp venstre rundt kollen til 8. Problemet var at kapteinen for denne klyngen hadde gafling G; jeg hadde F. Jeg var for opptatt med å komme inn i den nye flyten til å følge med noe særlig på hvor vi løp, så det var med fortvilelse at jeg så at koden på 8. posten var totalt feil. Jeg bråstoppet og stirret ned på kartet. Jeg la merke til at det var ca. 3 andre som også var kommet feil. Vi så masse lys mot vest, så vi løp i den retningen. Heldigvis fant vi riktig post, men hadde mistet en dyrebar klynge.

Folk var det imidlertid nok av. Tempoet var deilig gjennom 9., 10. og 11. og jeg kjente at jeg begynte å kose meg. Dette var jo gøy! Jeg hadde lyst til å avansere, men ville vente til vi var kommet gjennom de vanskelige partiene.

På 12. post bomma hele feltet jeg lå i. Vi kom inn i et tettgrodd parti, og alle løp febrilsk rundt uten å vite hvor vi egentlig var. Jeg gikk rundt og lette, men sørget for at det alltid var menn rundt meg på alle kanter. Plutselig hadde vi en vinner av bingoen, og alle begynte å strømme mot posten. Bommingen hadde gjort at alle var samlet mye tettere enn før: hvis jeg skulle hente inn plasser var det her. Jeg stemplet og beina av gårde forbi masse folk.
Kom meg greit gjennom de neste postene, og følte jeg hadde krefter nok til å holde tempoet oppe til mål. Magen gjorde fortsatt vondt; jeg lot meg ikke affisere løpsmessig, men jeg var ikke keen på gel. Klarte meg uten.

Over myra gikk turen, og inn i hvitere partier. Jeg hadde I-gafling. Var innom posten, til tross for hva GPS-sporet viser (Forerunner 225 still strong). Kom meg gjennom det gaflede partiet uten noe kluss, hadde kontroll o-teknisk. Så var tiden inne for å vende snuten hjemover, over jordene. Jeg følte meg ganske alene ut av 18. post, tror det skyldes litt forskjellige gaflinger, men etter hvert ble vi en god klynge som dunket over jordene.

Etter 19. var det tid for nye gaflinger, noe som kom nokså uventet på meg, men det fikk jeg merke rimelig fort i det jeg kom til feil post;). Jeg hadde ingen kontroll oppå åsen på vei til 20., men jeg hadde en hunsj om at jeg var for langt til venstre. Gudene var gode, og jeg traff posten uten for mye tidstap. Det gjorde at jeg fikk tilbake kontrollen, så de siste postene gikk rimelig bra. Holdt på å bli dratt ned mot N-gaflingen, men holdt hodet kaldt og brøt av fra stien.

Deilig å komme i mål. Jeg kom inn som 83., noe jeg absolutt er fornøyd med. Særlig fornøyd er jeg med at jeg greide å følge med såpass mye på kartet og til og med orientere en del selv. Litt irriterende var det likevel å miste klyngen på 8. og 9. post, men sånt skjer. Hvis det blir en neste gang skal jeg lese kartet bedre i de vanskelige områdene. Uansett var det en kjempeopplevelse, helt ulikt noe annet jeg har opplevd. Gjør det gjerne igjen!
Vis kommentarer (0)
 
Tiomila 1. etappe  (27.04.2019) Tiomila 1. etappe  (27.04.2019)