Harry Lagert finale Legendar (2016-10-14)

Harry Lagert høsten har vært en veldig fin opplevelse! Svært velorganiserte løp, og særdeles hyggelige arrangører. Takk for meg - gleder meg til neste år.

Gikk ut som nr. 2 i finalen. Hadde et ønske om å få gjøre et selvstendig løp, men visste det ville bli umulig, og regnet med å bli nokså raskt tatt igjen av kobbelet av løpere som kom de neste par minuttene. Allerede til andre post kom lyktene bakfra da jeg nølte litt inn i posten.

Fikk rygg på Kasper til 3. og 4., og vi hadde en luke ned til resten. Feltet samlet seg igjen til 5. etter en skikkelig bom mot slutten av strekket. På det lange strekket løp Kasper fra resten, og plutselig befant jeg meg i parløp med kun Ulrik. Hyggelig! Dessverre hadde vi en sløv bom til 6., hvor vi lette etter posten for tidlig. Jeg var livredd for å dra for langt ned i lia. På vei til 7. stusset vi over kartet, og det ble ny bom.

De neste postene gikk greit, og det ble etterhvert et tog anført av Ulrik og Nydalen-gutta. Utrolig stemningsfult på bålposten på 13.

På slutten ble det løpt fort. Jeg løp hardt ned lia fra 17. med håp om å komme løs sammen med Ulrik. Ble deretter grundig knust av Ulrik og en Nydalen-kar på veien mot 18., hvor vi plutselig så Kasper igjen. Deretter en sleiv inn i 19., før jeg mistet hodet helt, og gjorde tidenes tabbe til siste post.

Jeg løp lenger rundt enn de andre gutta til 20., og trodde det ville lønne seg. Jeg visste det sto om en relativt god plassering. Da jeg tok av fra veien 200 m syd-øst for posten mistet jeg kartet. Tok meg ikke tid til å plukke det opp, og jeg trodde jeg ville huske hvor posten lå. Dengang ei. Jeg måtte derfor løpe til mål, hvor jeg rev kartet ut av Ulriks hender, for deretter å orientere meg og storme tilbake til siste post for å ta denne, og så tilbake til mål igjen. Tapte 2,5 min ca., samt en plassering, uten at det gjør noen verdens ting. Det hadde vel tatt meg ca 3-4 sekunder å stoppe opp og plukke opp kartet da jeg mistet det...

Ellers er det verdt å notere at Kasper knuste feltet i lia oppover tidlig på 6. strekket, ingen var i nærheten av å holde følge. Når Ulrik omsider fikk opp varmen, sånn omtrent på vei til 11., følte jeg at han var den i feltet med de kvikkeste bena (i tillegg til en svært lettbent og trivelig kar fra Nydalen). Hemingjuniorene biter fra seg blant seniorene. Inspirerende!

Det var egentlig ikke noe godt løp. Men, det går akkurat litt for raskt for meg, til at jeg tør å gå foran å forsøke og styre feltet. Dessuten hadde jeg en litt tung dag etter mye jobb og barneskrik siste tiden. Tror imidlertid jeg kunne løpt nesten like raskt med litt saktere fart, og langt mer treffsikker orientering. Mister dessuten litt selvtillit i kamp med de gode gutta, men skjønner jo at de bommer de også. Formen føles god nok, men skulle gjerne hatt litt mer hurtighet i kroppen, det er der det skorter.

Neste helg blir det Blodslitet med likesinnede i H35/H40. Da skal det ikke holdes igjen!